Frå Nacka til Helsingfors – en reise for livet

Hjemmet hans er en skjærgårdsdrøm, med egen brygge, badstue, slipp, båthus og en imponerende villa på 400 kvm, hvor han har bodd med sin kone siden de kjøpte huset for 40 år siden. «Det var billig på den tiden». Nå er det første barnebarnet på vei, og huset er delvis tilpasset for datteren og hennes baby. På spørsmålet om hva hans største interesse er, svarer han uten å nøle: sjøen.
Olle setter på kaffen og forteller at bøndene på Värmdö allerede på 1600-tallet rodde over for å overnatte i huset på vei til og fra fastlandet. Nå skal han fortelle meg om en annen reise over et annet vann – over Østersjøen til Docrates Kreftsykehus i Helsingfors. Og en reise fra dødsdom til liv.
Veien til diagnosen
Det var en fantastisk høstdag. Ganske kald, men solen klarte å titte frem mellom skyene. Båten var tatt opp og rengjort, og Olle hadde vært på helsesjekk. Egentlig hadde han ingen symptomer. Han pleide vanligvis å sove hele natten uten å måtte stå opp for å tisse. Treningsøktene gikk bra. Det var kona hans som maste om at det var på tide med en sjekk. Dagen etter helsesjekken, den 22. oktober 2019, ringte legen og sa at han måtte komme til mottaket umiddelbart. PSA-nivået hans var nær 1000.
Han fikk en henvisning til urologen på Södersjukhuset og møtte opp der dagen etter. Der tok de biopsier og startet medisinering umiddelbart – kjemisk kastrering, siden svulsttypen brukte testosteron for å vokse. Sannsynligvis hadde kreften vært der i mange år, og nå hadde den trolig spredt seg til både skjelettet og lymfeknutene.
Han startet hormonbehandling og cellegift i januar 2020, men en hendelse sommeren samme år fikk ham til å forstå alvoret i situasjonen. Han fikk en såkalt «TIA» (en mindre slag). Ved denne anledningen mente en ung lege, som han ikke hadde møtt før, at de like gjerne kunne avslutte behandlingen med forklaringen at Olle ikke hadde så lang tid igjen. Da bestemte han seg for å ta tak i behandlingen på en ny måte.
Docrates – en redning
Han forhørte seg og leste seg opp. En venn tipset ham om Docrates Cancer Center i Helsingfors, Finland. Denne vennen hadde igjen en venn som hadde gjennomgått en vellykket behandling der, og Olle bestemte seg for å finne ut mer. I november 2020 tok han kontakt med Docrates, og allerede uken etter var han i Helsingfors, hvor han ble i flere dager og gjennomgikk en grundig undersøkelse, inkludert PSMA-PET, NAF-PET og MR-undersøkelse. Det viste seg at kreften hadde spredt seg til flere små metastaser, men ikke til lymfeknutene. Docrates startet behandlingene med blant annet en injeksjon med lutetium-177-PSMA for å nå metastaser som ikke kunne bestråles og forberede for kommende strålebehandling.
Behandlingene på Docrates var intensive. I januar 2021 reiste han til Helsingfors og ble der i 1,5 måned. Pandemien gjorde at han kunne bo billig på hotell. Hver morgen sto han opp for å gjennomgå strålebehandlingene og tilbrakte ettermiddagene med å gå turer, designe en bok og trene på hotellets treningsstudio.
– Jeg har alltid hatt en mental styrke. Som tidligere offiser i eliteavdelingen har jeg blitt vant til å ta kontroll over situasjonen min, forteller han med et rolig smil.
Under behandlingen forsto han at Docrates virkelig hadde reddet livet hans. Behandlingsmetodene var innovative og effektive. Brakyterapi og strålebehandlingene ble utført med stor dyktighet, og han følte stor tillit til både brakyeksperten Lauri Taipale og Docrates-grunnleggeren Timo Joensuu, som etter strålingen foreslo en kombinasjon av radium-223-diklorid- og enzalutamidbehandling. Disse er beregnet for behandling av prostatakreft i situasjoner der kreften har spredt seg til skjelettet og ikke lenger reagerer på hormonbehandling. Behandlingen ble gjennomført på senvinteren og våren 2021.
Et nytt liv og restitusjon
I dag, flere år etter behandlingen, har Olle ikke bare overlevd, men han har også kommet seg godt. PSA-nivåene hans er stabilt umålbare, og nå har han nylig sluttet med medisinering. Trening for både kropp og sinn har vært en stor del av restitusjonen hans, og i starten også kostholdet. Han forteller at det har vært en stor fordel å kunne fortsette å trene selv under behandlingen, og det har hjulpet ham både fysisk og mentalt.
– Jeg har fortsatt bivirkninger. Det er vanskelig å bygge muskler uten testosteron, og hemoglobinet mitt er noen ganger litt lavt. Men jeg er fortsatt aktiv, og jeg føler meg bra, sier han.
Han er også takknemlig for den kontinuerlige oppfølgingen han får fra Docrates, hvor han fortsatt sender inn PSA-prøvene sine hver tredje måned og har god kontakt med legene og koordinatorene sine. Men han har også fortsatt en veldig god kontakt med svensk helsevesen, som hjelper ham med oppfølginger, medisinering og analyser. Dette skyldes i stor grad en dyktig urolog på Södersjukhuset. En ganske perfekt symbiose av kompetanse både hjemme og i Finland, mener Olle.
Erfaringen ser ikke ut til å ha påvirket Olle nevneverdig.
– Jeg synes jeg er den samme personen som jeg alltid har vært, men kanskje ikke like sterk lenger, sier han.
Hvis Olle skulle gi råd til noen som nylig har fått en prostatakreftdiagnose, ville det være å ta kontroll over sin egen behandling og ikke være redd for å stille spørsmål.
– Man skal alltid engasjere seg i seg selv og danne seg sin egen oppfatning. Våge å stille spørsmål og finne ut hvilke muligheter som finnes. Docrates er konsekvente og profesjonelle, sier han.
Støtte fra venner, behandlingsteam og ekspertise
Olle har fått støtte fra flere hold under behandlingen – fra familie, venner og det profesjonelle behandlingsteamet på Docrates. Annenhver måned møter han sine «dødskamerater», en gjeng gamle og nye venner som har vært en stor kilde til støtte. Sammen deler de tanker om livet, snakker om alt mellom himmel og jord og gir hverandre trygghet og perspektiv.
En sentral figur i Olles behandling har vært Timo Joensuu, en av de ledende legene på Docrates. Hans ekspertise og dype kunnskap om prostatakreft, sammen med hans engasjement og vilje til å dele forskning og innsikter, har vært avgjørende for Olle.
– Timo er en fantastisk lege. Han er ikke bare kunnskapsrik og erfaren, men også veldig engasjert og kommunikativ. Han delte gjerne sine ideer og var alltid åpen for å diskutere behandlingsalternativer. Det ga meg en enorm trygghet å vite at jeg hadde en så kompetent og lidenskapelig lege ved min side, forteller Olle. Timo Joensuus vilje til stadig å drive forskningen fremover og hans personlige engasjement har vært en stor del av Olles positive opplevelse